Å FREMSI SHRI KRISHNAS NAVN (Shrila Govinda Maharaja)

Hvordan oppnår vi egentlig Krishna-bevissthet?

atah shri krishna-namadi
na bhaved grahyam indriyaih
sevonmukhe hi jihvadau
svayam eva sphuraty adah

Vi kan ikke fremsi det rene Krishna-nama (Krishnas navn), så hvordan skal vi så be? Alle skriftene og helgnene sier at det ikke er noe skille mellom Krishna og Krishna-nama, at hans form er åndelig, at stedet han framtrer er åndelig, og at når han åpenbarer seg i form av Harinama (Herren Krishnas navn), så må også dette være åndelig. Hvordan skal vi da med våre materielle tunger kunne fremsi Hare Krishna-mantraet?

Na bhaved grahyam indriyaih. Indriya betyr sanser; tungen, øynene, ørene, nesen og huden. Vi er i besittelse av disse sansene, og gjennom dem er det mulig for oss å føle. Men våre sanser er materielle, så hvordan skal vi kunne fremsi og føle det åndelige Harinama?

Dette er uoppnåelig på materielt vis. Men om vi mottar spiren til det åndelige Harinama fra guruen, og vi kultiverer og viser omsorg for denne spiren, så vil den vokse i hjertet. Når Herren trer frem i hjertet vil vi bare kunne ense det via åndelige sanser. Og våre sanser vil forvandles på en slik måte at det vil bli mulig for oss å se hvordan Harinama utfolder seg.

Shriman Mahaprabhu (Herren Chaitanya) sa at Harinama selv vil åpenbare seg i ditt hjerte, og at du vil være i stand til å føle hans nærvær når dette skjer. Du vil fornemme glede, lykksalighet og ekstase. Slik vil alt gjøres klart for deg.

Vi er først og fremst avhengige av å komme i kontakt med en som virkelig formidler denne åndeligheten, for deretter å la den slå rot i hjertet. Vi har mottatt et frø fra en stor guru, og nå er det opp til oss selv å la det vokse frem på en egnet måte. Frøet er i våre hender, og det er våre egne evner, våre ferdigheter, som avgjør om det vil vokse frem eller ei.

Slike evner utvikler vi ved å følge ydmykheten, toleransen og aktelsens vei. Mahaprabhu sa at vi ført og fremst må fremsi Hare Krishna Mahamantraet uten å begå forseelser. Og ber vi på denne måten, så vil Hare Krishna Mahamantraet vokse frem i våre hjerter. De ulike formene for forseelse mot det hellige navnet¹ vil være svært skadelige for oss.

Vårt største hinder er egoet. Om vi ikke først kan løsrive oss fra egoet, den falske jeg-bevisstheten, hvordan skal vi da kunne be? Vi må derfor etterleve de fire retningslinjene² som ble gitt oss av Shriman Mahaprabhu. Det falske egoet vil så trekke seg tilbake, etterfulgt av en rekke andre hindre. Hans råd til oss er dette:

trinad api sunichena
taror api sahishnuna
amanina manadena
kirtaniyah sada harih

"Den som ydmykt anser seg selv for å være lavere enn et gresstrå, som er overbærende likt et tre, og som gir aktelse til andre uten noe ønske om gjenytelse, kun han er verdig til å lovsi Herren Hari (Krishna) uten stans."

Vi må først innse hvem vi egentlig er, og hva som er vår sanne posisjon. Da kan ikke lenger den falske jeg-bevisstheten oppstå, og ydmykhet vil følge av seg selv. Taror api sahishnuna vil si å være overbærende og tolerant slik treet er det. Treet hverken kan eller vil protestere om du hugger av det en gren. Det behandler deg som en venn uansett hva du måtte ønske. Selv om du hugger av dets grener, vil det gi deg av sine frukter året etter. Treets vennlighet vil uansett ikke opphøre.

Hvordan kommer tendensen til fiendtlighet inn i verden? Alle føler et behov for anseelse og selvrespekt, og alle har en tendens til å forsøke å gjøre andre underlagt en selv -dette er ego, falsk jeg-bevissthet. Men dersom vi gir anseelse til andre, selv til de som ikke er den verdig, så må de være fornøyd med oss. Vi vil ikke bli møtt med fiendtlighet fra noe hold dersom vi er ydmyke og overbærende samtidig som vi gir aktelse til andre. Men dette må ikke bare utføres som ytre gester, men rent faktisk komme fra vår indre natur.

Alle vil bli vennlig innstilt mot oss, og dersom vi gir aktelse til alle, vil det ikke oppstå noen mulighet for å begå forseelser mot vaishnavaene. Det er svært vanskelig å vite hvem som er en vaishnava og hvem som ikke er det. Og siden dette ikke er mulig for oss, må vi spørre oss hvordan vi da skal kunne dømme andre?

Derfor er det nødvendig for oss å vise respekt og aktelse til alle.

__________
¹De ti forseelsene mot det hellige navnet, Shri Harinama, gis utførlig forklaring av Shrila Govinda Maharaja i hans dikt Dasha-vidha namaparadha. I korthet kan de ti forseelsene mot det hellige navnet oppsummeres slik:
1. Å fornærme en annen vaishnava.
2. Å sidestille herren Krishna med lavere halvguder og naturkrefter.
3. Å fornærme ens åndelige mester.
4. Å fornærme Vedaene og andre skrifter i samme tradisjon.
5. Å anse kraften i det hellige navnet for å være imaginær eller overdrevet.
6. Å anse det hellige navnet for å være materielt og å gi det en verdslig tolkning.
7. Å begå forseelser i håp om at det hellige navnet vil utslette disse.
8. Å sidestille fremsigelsen av det hellige navnet med verdslig fromhet.
9. Å gi det hellige navnet videre til troløse som ikke ønsker å motta det.
10. Å ikke tro på kraften i det hellige navnet selv etter å ha blitt fortalt om den.
(Siden konsentrasjon er en forutsetning for fremsigelsen av det hellige navnet nevnes ikke uoppmerksomhet eksplisitt blant de 10 forseelsene.)

²De fire retningslinjene en vaishnava forsøker å etterstrebe:
1. Å avstå fra utenomektenskapelig seksualitet.
2. Å avstå fra rusmiddelbruk.
3. Å leve vegetarisk.
4. Å avstå fra pengespill.