KRISHNA-HENGIVENHETENS HISTORIE Vaishnavisme er en fellesbetegnelse for de ulike trosformene som vektlegger hengivenhet til en av Vishnu eller Krishnas mange former (ordet 'vaishnava' er avledet fra gudenavnet Vishnu). Vaishnavismens røtter finner man allerede i den tidligste religiøse litteraturen i India, vedaene, og den har igjennom flere tusen år vært spredt over store deler av Sørøst-Asia. Allerede i antikken konverterte europeiske handelsfolk til vaishnavismen.
Gaudiya-vaishnavismen har sitt opphav i Herren Shri Chaitanya Mahaprabhus lære om hengivenhet og kjærlighet til Shri Krishna. Som et resultat av Herren Chaitanyas virksomhet på begynnelsen av 1500-tallet opplevde store deler av Øst-India en massiv religiøs vekkelse der konger, statsmenn, filosofer og teologer gikk over til Mahaprabhus filosofi. Siden bevegelsen hadde sitt opphav såvel som sin hovedoppslutning i Bengal (som inkluderer dagens Bangladesh og den indiske delstaten West Bengal) ble dens følgere kjent som 'bengalske' vaishnavaer, gaudiya-vaishnavister.
I århundrene som gikk etter Shri Chaitanyas bortgang kom hans lære til å bli mistolket, misbrukt og misforstått, slik det så ofte skjer etter en nytenkende grunnleggers bortgang. På 1800-tallet var vaishnavismen blitt en 'folkereligion' der det opprinnelige, rene budskapet Mahaprabhu hadde kommet med kun ble praktisert i sin helhet av noen ganske få asketer, munker og mystikere.
Samtidig trakk en gruppe indiske tenkere seg bort fra den vestlige kulturen de britiske kolonistene hadde bragt med seg fra Europa, for å heller vende seg mot sine røtter i indisk religiøsitet. En av disse, Shrila Bhakti Vinoda Thakura (1838-1914), en engelskutdannet magistrat i delstaten Orissa, kom til å presentere gaudiya-vaishnavismen utifra et velutviklet filosofisk grunnlag tilpasset moderne mennesker. Han publiserte over 100 bøker (som også ble distribuert til Vesten), og han startet en rekke vaishnava-fellesskap rundt om i Bengal. Det er vanlig å si at slik Shri Chaitanya reformerte Krishna-kulten, gjenoppvekket også Shrila Bhakti Vinoda kulten rundt Herren Chaitanya.
Shrila Bhakti Vinoda Thakuras arv kom til å bli videreført av hans egen sønn Shrila Bhakti Siddhanta Saraswati Thakura (1874-1937), som allerede fra barndommen av viste en dyp hengivenhet til Krishna. Han grunnla Gaudiya Math, 'Den Bengalske Misjonen' i 1918, og startet 64 templer i India, Pakistan, Bangladesh, Burma og England. Denne bevegelsen fikk stor betydning i India der den bidro til at Herren Chaitanyas lære igjen ble oppfattet som en seriøs religiøs retning. Gaudiya Maths følgere gjorde også en del viktige fremstøt i Europa, hvor det første gaudiya-senteret i vesten ble startet i London på 1930-tallet, og foredragsturneer ble holdt i England, Tyskland, Frankrike, Østerrike og Tsjekkoslovakia.
Blant sine mange tusen disipler gav Shrila Bhakti Siddhanta Saraswati sannyasa, munkevielse, til en noen av sine mer avanserte følgere. Blant disse hadde Shrila Bhakti Rakshaka Shridhara Maharaja (1896-1988) en viktig posisjon. Han ble gitt vaishnava-innvielse i 1923 og trådte for fullt inn i Gaudiya Math da hans kone gikk bort tre år senere. Etter at han mottok sannyasa i 1930 startet han flere sentre og templer for sin guru, og han ble ofte lovprist av sin læremester. Tittelen Bhakti Rakshaka, 'Hengivenhetens Vokter', mottok han fra Shrila Bhakti Siddhanta som sa at han nå "ihvertfall hadde en disippel som er verdig" til å videreføre hans misjon.
Etter grunnleggerens bortgang 1. nyttårsdag 1937 oppstod det snart dype splittelser mellom ulike fraksjoner innenfor Gaudiya Math. Shrila Shridhara Maharaja hadde en mer tilbaketrukket natur, og han valgte å trekke seg ut av den da forfallende institusjonen i stedet for å ta del i intrigene, rettstvistene og fraksjonsmakeriet som hersket der. I 1941 reiste han egenhendig en liten hytte ved Ganges bredder i Navadvipa, ikke langt unna stedet der Herren Chaitanyas selv åpenbarte seg og virket på slutten av 1400-tallet, for å alene praktisere det han hadde mottatt fra sin åndelige lærer. Denne enkle boligen kom etterhvert til å utvikle seg til en math, et ord som både kan sikte til et tempel, en misjon og et kloster, og som ofte brukes som betegnelse for indiske religiøse institusjoner.
De første årene valgte Shrila Shridhara Maharaja å tilbringe i total anonymitet - det var nærmest ved en tilfeldighet at noen av hans gudebrødre fant hans bosted noen år senere etter å ha søkte etter ham i lang tid. Men da han ført var funnet, strømmet snart søkende til hans nystartede Shri Chaitanya Saraswat Math, 'Den Hellige Chaitanya-Misjonen i Saraswats tradisjon'. Flere av hans gudebrødre ba om å få motta munkeinnvielse fra ham og mange refererte til han som sin lærer eller shiksha-guru, en tittel som kun brukes om ens guru.
I 1947 søkte en ung bengalsk gutt født 1929 seg til Shrila Shridhara Maharaja og hans institusjon. Den unge mannen, senere kjent som Shrila Bhakti Sundara Govinda Maharaja, gjorde et veldig inntrykk på Shrila Shridhara Maharaja, som etter en snau uke sa at han her hadde funnet sin arvtager, den som kunne videreføre den læren han selv hadde mottatt fra sin guru, og opprettholde hans egen institusjon. Shrila Govinda Maharaja ble også populær blant sin lærers gudebrødre, og han forble sin gurus nærmeste disippel frem til dennes bortgang, da han skulle komme til å ta over forstander- og guru-rollen fra sin mester.
En av de mange gudebrødrene som kom til å søke belæring hos Shrila Shridhara Maharaja var Shrila Bhakti Vedanta Swami Maharaja, som senere kom til å starte ISKCON, 'Hare Krishna-bevegelsen'. De to hadde kjent hverandre siden slutten av tyvetallet, og Srila Bhakti Vedanta Swami har i en tale fortalt at han allerede da anså Shrila Shridhara Maharaja for å være hans shiksha-guru. Shrila Bhakti Vedanta Maharaja var den gang en familiemann, og i sin gavmildhet utlånte han deler av sin eiendom i Calcutta til Shri Chaitanya Saraswat Math, som der startet sin første avlegger. Her kom Shrila Govinda Maharaja og Shridhara Maharaja til å tilbringe nærmere 8 år, i tett samvær med deres gode venn Shrila Bhakti Vedanta Swami.
Senere mottok Shrila Bhakti Vedanta Swami selv sannyasa-innvielsen via en av Shrila Sridhara Maharajas munkedisipler. Etter å ha startet ISKCON, The International Society For Krishna Consciousness i 1966, besøkte han ofte Shri Chaitanya Saraswat Math, og ved sin bortgang i 1977 anmodet han sine østlige og vestlige disipler om å søke belæring hos Shrila Shridhara Maharaja.
Blant annet som et resultat av dette kom en stor gruppe vestlige vaishnavister til å finne veien til Shri Chaitanya Saraswat Math fra begynnelsen av 1980-tallet. Shrila Shridhara Maharaja fikk deretter gradvis stadig større tilslutning utenfor India, med den følge at det ble opprettet templer, klostersamfunn og vaishnava-fellesskap i en rekke land. På denne tiden fikk Saraswat-bevegelsen også innpass i Norden.
Da Shrila Shridhara Maharaja over 90 år gammel gikk bort 1988, etterlot han seg ansvaret for institusjonen han hadde bygget opp til Shrila Govinda Maharaja, slik han allerede hadde fastsatt det over førti år tidligere i 1947.
Etter å ha tilbragt nesten hele livet i sin mesters tjeneste har Shrila Govinda Maharaja opparbeidet seg en dyp innsikt i vaishnava-troen. Fra 1992 av har han med jevne mellomrom reist på lengre foredragsturneer over hele verden for å belære, innvie og inspirere sine mange tusen gudebrødre- og søstre, disipler og venner. Under hans veiledning blomstrer Shri Chaitanya Saraswat Math og dens rundt 50 forgreninger verden over. Shrila Govinda Maharaja pleier å si at vaishnavismens filosofiske fasetter allerede er grundig forklart av hans egen læremester og dennes gudebrødre, og at han nå derfor ønsker å vektlegge selve utøvelsen av vaishnavismen fremfor en rent teoretisk forståelse av dens lære.
Gaudiya-vaishnavismen har sitt opphav i Herren Shri Chaitanya Mahaprabhus lære om hengivenhet og kjærlighet til Shri Krishna. Som et resultat av Herren Chaitanyas virksomhet på begynnelsen av 1500-tallet opplevde store deler av Øst-India en massiv religiøs vekkelse der konger, statsmenn, filosofer og teologer gikk over til Mahaprabhus filosofi. Siden bevegelsen hadde sitt opphav såvel som sin hovedoppslutning i Bengal (som inkluderer dagens Bangladesh og den indiske delstaten West Bengal) ble dens følgere kjent som 'bengalske' vaishnavaer, gaudiya-vaishnavister.
Samtidig trakk en gruppe indiske tenkere seg bort fra den vestlige kulturen de britiske kolonistene hadde bragt med seg fra Europa, for å heller vende seg mot sine røtter i indisk religiøsitet. En av disse, Shrila Bhakti Vinoda Thakura (1838-1914), en engelskutdannet magistrat i delstaten Orissa, kom til å presentere gaudiya-vaishnavismen utifra et velutviklet filosofisk grunnlag tilpasset moderne mennesker. Han publiserte over 100 bøker (som også ble distribuert til Vesten), og han startet en rekke vaishnava-fellesskap rundt om i Bengal. Det er vanlig å si at slik Shri Chaitanya reformerte Krishna-kulten, gjenoppvekket også Shrila Bhakti Vinoda kulten rundt Herren Chaitanya.
Shrila Bhakti Vinoda Thakuras arv kom til å bli videreført av hans egen sønn Shrila Bhakti Siddhanta Saraswati Thakura (1874-1937), som allerede fra barndommen av viste en dyp hengivenhet til Krishna. Han grunnla Gaudiya Math, 'Den Bengalske Misjonen' i 1918, og startet 64 templer i India, Pakistan, Bangladesh, Burma og England. Denne bevegelsen fikk stor betydning i India der den bidro til at Herren Chaitanyas lære igjen ble oppfattet som en seriøs religiøs retning. Gaudiya Maths følgere gjorde også en del viktige fremstøt i Europa, hvor det første gaudiya-senteret i vesten ble startet i London på 1930-tallet, og foredragsturneer ble holdt i England, Tyskland, Frankrike, Østerrike og Tsjekkoslovakia.
Blant sine mange tusen disipler gav Shrila Bhakti Siddhanta Saraswati sannyasa, munkevielse, til en noen av sine mer avanserte følgere. Blant disse hadde Shrila Bhakti Rakshaka Shridhara Maharaja (1896-1988) en viktig posisjon. Han ble gitt vaishnava-innvielse i 1923 og trådte for fullt inn i Gaudiya Math da hans kone gikk bort tre år senere. Etter at han mottok sannyasa i 1930 startet han flere sentre og templer for sin guru, og han ble ofte lovprist av sin læremester. Tittelen Bhakti Rakshaka, 'Hengivenhetens Vokter', mottok han fra Shrila Bhakti Siddhanta som sa at han nå "ihvertfall hadde en disippel som er verdig" til å videreføre hans misjon.
Etter grunnleggerens bortgang 1. nyttårsdag 1937 oppstod det snart dype splittelser mellom ulike fraksjoner innenfor Gaudiya Math. Shrila Shridhara Maharaja hadde en mer tilbaketrukket natur, og han valgte å trekke seg ut av den da forfallende institusjonen i stedet for å ta del i intrigene, rettstvistene og fraksjonsmakeriet som hersket der. I 1941 reiste han egenhendig en liten hytte ved Ganges bredder i Navadvipa, ikke langt unna stedet der Herren Chaitanyas selv åpenbarte seg og virket på slutten av 1400-tallet, for å alene praktisere det han hadde mottatt fra sin åndelige lærer. Denne enkle boligen kom etterhvert til å utvikle seg til en math, et ord som både kan sikte til et tempel, en misjon og et kloster, og som ofte brukes som betegnelse for indiske religiøse institusjoner. 
I 1947 søkte en ung bengalsk gutt født 1929 seg til Shrila Shridhara Maharaja og hans institusjon. Den unge mannen, senere kjent som Shrila Bhakti Sundara Govinda Maharaja, gjorde et veldig inntrykk på Shrila Shridhara Maharaja, som etter en snau uke sa at han her hadde funnet sin arvtager, den som kunne videreføre den læren han selv hadde mottatt fra sin guru, og opprettholde hans egen institusjon. Shrila Govinda Maharaja ble også populær blant sin lærers gudebrødre, og han forble sin gurus nærmeste disippel frem til dennes bortgang, da han skulle komme til å ta over forstander- og guru-rollen fra sin mester.
En av de mange gudebrødrene som kom til å søke belæring hos Shrila Shridhara Maharaja var Shrila Bhakti Vedanta Swami Maharaja, som senere kom til å starte ISKCON, 'Hare Krishna-bevegelsen'. De to hadde kjent hverandre siden slutten av tyvetallet, og Srila Bhakti Vedanta Swami har i en tale fortalt at han allerede da anså Shrila Shridhara Maharaja for å være hans shiksha-guru. Shrila Bhakti Vedanta Maharaja var den gang en familiemann, og i sin gavmildhet utlånte han deler av sin eiendom i Calcutta til Shri Chaitanya Saraswat Math, som der startet sin første avlegger. Her kom Shrila Govinda Maharaja og Shridhara Maharaja til å tilbringe nærmere 8 år, i tett samvær med deres gode venn Shrila Bhakti Vedanta Swami.
Etter å ha tilbragt nesten hele livet i sin mesters tjeneste har Shrila Govinda Maharaja opparbeidet seg en dyp innsikt i vaishnava-troen. Fra 1992 av har han med jevne mellomrom reist på lengre foredragsturneer over hele verden for å belære, innvie og inspirere sine mange tusen gudebrødre- og søstre, disipler og venner. Under hans veiledning blomstrer Shri Chaitanya Saraswat Math og dens rundt 50 forgreninger verden over. Shrila Govinda Maharaja pleier å si at vaishnavismens filosofiske fasetter allerede er grundig forklart av hans egen læremester og dennes gudebrødre, og at han nå derfor ønsker å vektlegge selve utøvelsen av vaishnavismen fremfor en rent teoretisk forståelse av dens lære.