OM DET SJETTE VERSET I HERREN CHAITANYAS 'SHIKSHASHTAKA'
Kommentar ved Shrila Shridhara Maharaja
 
nayanam galad-ashru-dharaya
vadanam gadgada-ruddhaya gira
pulakair nichitam vapuh kada
tava nama-grahane bhavishyati

"O Herre, når vil tårer strømme fra mine øyne,
og når vil min stemme skjelve i ekstase?
Når vil håret reise seg på min kropp
idet jeg fremsier ditt helige navn?"

Kommentar:
I dette verset finner vi at den hengivne har blitt bønnhørt, og at han har vunnet inngang til Krishna's rike. Men nå som han befinner seg på trygg grunn, kjenner ikke lenger hans ambisjoner noen grense. Igjen ber ham om å bli forfremmet. Opprinnelig ønsket han å bli et ubetydelig støvkorn under Krishnas hellige føtter, og nå har han altså blitt bønnhørt. Krishnas hellige føtter har berørt støvkornet, som dermed ble forvandlet som ved et trylleslag. Nå vokser plutselig et høyere ønske frem hos den hengivne.

Den hengivne tenker: "Hva slags følelse er det som nå har oppstått i mitt indre, etter at jeg ba om å få bli et støvkorn ved dine føtter? Jeg er som et støvkorn på bakken, og du er den høyeste, absolutte sannhet. Allikevel har dette støvkornet blitt forvandlet til noe ufattelig, noe storslått, etter at det ble berørt av dine hellige føtter. Jeg undres over hva som har skjedd med meg, for nå ønsker jeg en enda sterkere grad av nærhet. Først håpet jeg å kunne tjene deg i all enkelhet, men etter å ha blitt forvandlet av dine hellige, lotusliknende føtter har mine forhåpninger blitt forvandlet til spontan tiltrekning mot deg (raga-marga).

Spontan tiltrekning kan kun henvise til Krishna, og ikke til andre Gudsformer som Narayana eller Ramachandra. Ordet 'Krishna' betyr 'Den som dyrkes ved kjærlighet og godhet'. Han er godhetens herre, kjærligheten og godhetens midtpunkt.

Den hengivnes forståelse av hengivenhet ble fullstendig forvandlet da han ble berørt av Krishnas lotuslinkende føtter. I samme øyeblikk ble han også velsignet med et behov for en enda større grad av nærhet til Gud - en enda sterkere kjærlighet og godhet ble skjenket den hengivne. Når han ble ført inn i en sfære av av tjeneste og hengivenhe, ble selve hans bønn forvandlet samtidig. "Hva er det jeg opplever nå?", tenker han. "Jeg er ute av stand til å stoppe tårene fra å presse seg frem. Ustanselig velter de frem, og når jeg forsøker å fremsi ditt navn, o Herre, så er det som om jeg mister kontroll over meg selv. Noe fremmed beveger meg, og står i veien for mine hverdagslige tanker og målsetninger. Jeg føler det som om jeg befinner meg i en ny livssituasjon. Jeg har kommet ingensteds hen. Jeg har mistet føringen; jeg er som en dukke i en annens hender."

"Etter å ha blitt forvandlet ved dine hellige, lotusliknende føtter, føler jeg meg dratt mot noe annet og nytt. Jeg ønsker ikke lenger bare å tjene deg på avstand, for nå som jeg ser de mange hengivne som tjener deg og fremsier ditt navn, har mine ønsker blitt forvandlet. Også jeg ønsker å oppnå en slik posisjon som de har. Jeg kan se dem for meg, men på lang avstand, og nå ønsker jeg også selv å ta del i deres liv. Ønsket om dette har oppstått etter at jeg ble forbundet med deg. Gjør med meg som du vil, for jeg vil være din. Mitt hjerte lengter etter å forbindes med deg. Og når jeg slik fremsier ditt navn, opplever jeg at min tidligere forståelse har blitt forvandlet, at den har blitt til spontan tiltrekning mot deg. Min bønn er at du må løfte meg opp mot din godhet, mot kjærlighets sfære."