Shri Chaitanya Saraswat Math
DEN SOM ER EN KRISHNA'S TJENER, ER MIN MESTER
Utdrag fra et forelesning gitt av Shrila Prabhupada i Vrindavana, India, oktober 1976  [Overstetters anmerkning: denne oversettelsen er basert på en direkte transkripsjon av Shrila Prabhupada's foredrag. Teksten er ikke endret eller tilrettelagt for å tilpasses en mer skriftlig uttrykksmåte, men er en direkte gjengivelse av et opptak.] Herren Rishabhadeva understreker dette poenget: "Kjære sønner, kast ikke bort deres liv likt hunder og katter." Dette menneskelivet er ment for andre formål. Vi bør alltid huske at denne menneskelige livsform oppnås etter mange, mange liv. Alle bør være seriøse: dette er sivilisasjon. Og for å oppnå dette høyeste mål kreves forsakelse - det er ikke lett å oppnå. Chaitanya Mahaprabhu har anbefalt at dersom du på en fullkommen måte fremsier dette Hare Krishna-mantraet - ikke noe annet navn, men Krishna - så kan du oppnå frihet fra den urenheten som oppstår ved kontakt med det materielle. Dette tidevervet, Kali-yuga, er fullt av feilaktige ting. Det er svært, svært komplisert. "Dette er feil, dette er feil, dette er feil." Livet i Kali-yuga er i seg selv feilaktig - alt er feilaktig. Men allikevel er Krishna så godhjertet. Han har gjort det mulig å oppnå frihet fra denne feilaktige tilstanden ved fremsigelsen av hans hellige navn. Det er mulig. Derfor har altså Chaitanya Mahaprabhu, som er alle de falne sjelenes frelser, foreskrevet denne formen for askese. Askese må ha sin plass. Det er ikke veldig vanskelig: man må bli svært ydmyk. Det er den første kvalifikasjonen. Mer ydmyk enn gresstrået og mer tolerant enn treet. Et tre gir oss alt godt, mens vi bare betaler det tilbake med vanskeligheter. Vi bryter av treets grener og vi river av det bladene. Av og til feller vi hele treet for å lage ved av det. Allikevel finnes det ingen motstand. Dette finnes altså i Chaitanya Mahaprabhu's lære. Ingen bør anse seg selv for å være respektabel. Ingen er respektabel - alle bør være ydmyke. Og vi bør unngå de syndige handlingene, nemlig ulovlig seksualitet, kjøttspising, pengespill og beruselse. Dersom vi følger denne formen for askese og fremsier Hare Krishna vil vårt liv bli fullkomment. Slik er den åndelige verden: det finnes et sted som er fullt av evig glede. Derfor bør dette livet vies til dette formålet, og ikke til å sloss som hunder og katter. Dersom man sloss som hunder og katter så blir man til hunder og katter. Naturens lov er svært streng. Derfor bør vi være svært forsiktige så vi ikke blir til hunder eller katter, men derimot blir svært ydmyke - mer ydmyke enn gresstrået og mer overbærende enn treet. Alle ønsker at "jeg er en svært respektabel, høyt ansett mann, og du bør vise meg respekt." Dette er er vår materielle sykdom. "Jeg ønsker ikke å vise deg respekt, men du bør respektere meg." Slik er det. Derfor er vår fremgangsmåte å kalle en annen vaishnava 'prabhu'. "Min herre, du er prabhu, du er en mester." Men samtidig som vi titulerer med prabhu, tenker vi at "nei, du er ikke prabhu - jeg er prabhu. Du er en tjener." Denne formen for bedrag vil ikke hjelpe oss. Vi bør rent faktisk tro at han er prabhu. "Han er en Krishna's tjener, og derfor er han min prabhu." Dette er vaishnava'ens innstilling. Den som vil være en tjener av tjeneren til tjenerens tjener, han er i sannhet prabhu. Dersom en feilaktig tenker at "jeg er prabhu," så er ens liv bortkastet. Derfor betyr dette ordet som vi bruker oss imellom, prabhu, at "jeg er din tjener, og du er min mester." Men dette må manifesteres i våre handlinger. Å lære alt dette kalles tapasya, eller askese. Uten tapasya kan vi ikke frigjøres fra vår betingede tilstand. (Oversatt fra den amerikanske Prabhupada-disippelen, munken og eneboeren Shripad Bhakti Madhava Puri Maharaja's nyhetsbrev "Mahanet") |