FORMALITET
Av Shrila Govinda Maharaja
 
Dersom du forkynner ut fra ditt eget hjerte, og du har en ektefølt kjærlighet til Krishna som du ønsker å dele med andre, vil selv den minste anstrengelse vinne fram.

Formalitet er ikke nok i seg selv. En predikants største rikdom er hans eget liv. Når man selv smaker noe som er utrolig godt, ønsker man også å dele det med andre. En slik sinnsstemning kalles prana. Prana betyr at når du smaker noe godt – selv om det kanskje ikke er spesielt raffinert eller forseggjort – så ønsker du at også andre skal kunne glede seg over det. Om du er av et slik sinnelag, så kalles det prana.

Av og til forkynner vi derimot til andre på en formell måte. Vi er kanskje kunnskapsrike, men dersom vår kunnskap er uten indre liv, uten glød, vil den ikke vinne fram. Dette er årsaken til at noen åndelige organisasjoner har problemer med sine lærere og forkynnere.

Sann prana gir fra seg tre gode egenskaper; ydmyket, toleranse og respekt for andre. Der du finner disse egenskapene, kan du også gå ut fra at det finnes et ekte indre liv.

Du dyrker en halvgud, en deva, og devaen vil skjenke sine gaver i tråd med den shraddha (tro) du nærer til ham. Uunngåelig vil de skjenke sine gaver, men en sadhu – et hellig menneske – er i sannhet frigjort og unbundet: han kan ikke smake noe som er søtt og godt uten å samtidig ville dele det med andre. Med en slik kjærlig stemning i sitt indre vil sadhu'en gi det han selv smaker videre til sine neste.

Det er svært langt mellom slike sadhu'er. Men dersom vi først kommer inn deres nærvær, så blir vi også i sannhet velsignet!