Å ELSKE GUD
Av Shrila Bhakti Vinoda Thakura
 
Det var Jesus Kristus som først sa: "Elsk din Gud av hele ditt hjerte, av hele ditt sinn, av hele din sjel og styrke, og elsk din neste som var han din bror."
 
Selv om dette er en absolutt sannhet, vil den bli tolket ulikt av forskjellige slags mennesker. Store sjeler uttrykker seg på en vakker, men også vanskelig forståelig måte. Dersom man forstår deres ord rett vil sannheten komme nærmere hjertet, ellers vil deres budskap forbli 'ord som dreper'. Dette er fordi mennesker som har kommet langt i sitt forhold til Guddommen mottar åpenbaringer som kun vil fortone seg som mysterier for dem som ennå ikke har nådd like langt. De ulike nivåene i sjelens utvikling kan sammenliknes med den vestlige spiritualismens 'sirkellære', som til tross for at den ikke selv uttrykker sannhet, kan brukes som modell for å vise hvordan sjelen gradvis utvikles.
 
Vi har lært å kjenne noen spiritualister som hevder at forfinet materie blir til ånd, men dette strider imot enhver indre forståelse. Materie er materie og ånd er ånd - det ene kan ikke bli til det andre. Men selv om vi ikke fullt ut kan forstå forholdet mellom ånd og materie (da vi selv er betinget av materie), kan vi fastslå at ånd eksisterer på et høyere nivå. Og all metafysikk til tross kan vi komme til enighet om at menneskesjelen stiger høyere og høyere og kan oppnå innsikt innen emner som den ennå ikke vet eksisterer.
 
Det er i en slik sammenheng Jesus Kristus av Nasaret mottok og ytret ordene ovenfor. Mennesker med en viss innsikt vil forstå at Jesus lærer at mennesket bør elske Gud av hele sitt hjerte (slik man kan se barn vise kjærlighet i motsetning til hat), av hele sitt sinn (slik intellektet kjenner det gode i tillegg til det onde), av hele sin sjel (slik noe i mennesket kjenner seg som udødelig og dyrker den Allmektige).
 
Men for den beåndede søkeren vil stadig nye og dypere meninger dukke opp fra disse Jesu hellige ord. Han lærer nemlig ikke mennesket først og fremst å forstå, å grunne over eller å frykte Gud, men å elske Gud. Han lærer oss at mennesket dypest sett verken er intellekt eller legeme, men en ren åndesjel.
 
Sjelens essens er visdom, og dens handling er ren kjærlighet. Menneskets dypeste tilstand er å finne i dens forhold til Guddommen i fullkommen kjærlighet. Kjærligheten alene er altså sjelens religion, og følgelig hele menneskets religion.
 
Her vil eleven spørre: "Mitt hjerte gleder seg over solens varme, god mat og sorgløs dans. Hva bør jeg så gjøre med mitt hjerte?" Og Jesu dype svar lyder: "Jo, du må elske Gud av hele ditt hjerte. Nå higer det etter alt annet enn Gud, men du må trene det opp slik man trener en villhest, slik at alle dine følelser springer mot Gud, den Kjærlige." Dette er en av de fire formene for Gudsdyrkelse, hva man i vaishnava-litteraturen kaller shanta rasa.
 
Eleven spør så: "Min herre, intellektet har ført meg bort fra Gud, og mot en vitenskapelig, positivistisk forståelse. Hva bør jeg så gjøre?" "Jo," svarer Jesus, "du må elske Gud av hele ditt sinn, og vokte deg slik at du ikke tenker, sanser, erfarer og rasjonaliserer som en tørr intellektuell, men gjør alt dette i kjærlighet. For det er kun kjærligheten som kan mykne opp det tørre intellektet. Forsøk derfor å utvikle intellektet ved hjelp av alt som er godt og hellig, og ved å elske sannhet, åndelig skjønnhet og harmoni." Dette er den andre fasen i en vaishnava's utvikling, kjent som dasya rasa.
 
Eleven vil så spørre om det er tilstrekkelig at han utvikler sine følelser og sitt intellekt. Og Herren svarer, "du må også elske Gud av hele din sjel, det vil si at du må oppfatte det åndelige forhold du har til Guddommen, og motta hans åpenbaringer når du står Ham nærmest i din hengivenhet." Dette kalles for sakhya rasa av vaishnavaene - når sjelen i en tjenende ånd nærmer seg Guddommen uten frykt.
 
Disippelen forestiller seg at han vil være fortapt og ute av stand til å foreta seg noe i en slik situasjon, men Frelseren oppmuntrer ham: "Du må elske Gud av hele din vilje og av all din styrke. Du tar feil når du frykter at du vil miste din egen, virkelige eksistens - tvert imot vil den vokse seg sterkere. Du må arbeide for Gud og henimot Gud, ikke ut fra egne interesser, men ut fra en hellig, fri vilje (som alene er menneskets styrke). Identifiser deg med ren kjærlighet, og den vil overta all din oppmerksomhet." Dette er en generell beskrivelse av bhakti.
 
Så går Jesus videre og sier: "Du må elske din neste som var han din bror." Ut fra dette vokser kjærlighetens fjerde fase frem; en følelse av at alle mennesker er brødre, og at Gud er far til oss alle. Dette er det første trinnet i utviklingen av vatsalya rasa.
 
Bhakti (kjærlighet) oppfattes derfor til å begynne med av mennesket i hjertet, deretter i sinnet, så i sjelen og til slutt i selve viljeskraften. Dens ulike former ødelegger ikke hverandre, men virker på en vakker og harmonisk måte sammen for å danne den rene skapelsen vi kaller for det åndelige mennesket, eller ekanta, i vaishnava-litteraturen.
 
Men bak denne sannheten finnes en enda edlere sannhet som bare åpenbares til de få som er rede for den. Vi tenker da på sjelens forvandling til en kvinnelig form i en hellig og opphøyet tilstand der hun kan smake sødmen av et uoppløselig bryllup med Kjærlighetens Gud. Dette er den femte og høyeste tilstanden i vaishnava-utviklingen, det vi kaller madhurya rasa, og det er om dette alene den vakreste delen av vaishnava-litteraturen forteller. Dette mystiske stadiet i det menneskelige liv er ikke oppnåelig for alle - i sannhet er det bare tilgjengelig for 'Herrens utvalgte'. Dette livsstadiet befinner seg så uendelig hinsides det vanlige menneskets fatteevne at verken rasjonalistene eller de vanlige teistene er i stand til å forstå det. Faktisk vil de gå så langt som til å fnyse av dette som om det var noe unaturlig.
 
O Gud! Måtte du åpenbare dine edleste sannheter, slik at 'dine utvalgte' ikke regnes inn blant fanatikerne og dårene, men at hele menneskeheten kan komme inn blant 'dine utvalgte'.
 
Fritt oversatt fra en engelskspråklig tidsskriftsartikkel datert 1871.